Mange arbeidsgivere og bedrifter tilbyr lading for sine ansatte og kunder med elbil. Stadig flere boretts­lag eller sameier tilrettelegger også for lading i fellesgarasjer til beboere med elbil, og Stortinget har sågar bedt regjeringen å komme med et lovforslag som sikrer rett til tilgang til elbillading i borettslag og boligsameier.

Hva med brannrisikoen knyttet til elbiler?

Det er ikke grunnlag for å hevde at elbiler representerer en større brannrisiko enn bensin/dieselbiler; bensin/diesel­biler brenner 4-5 ganger så ofte som elbiler. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har sammen med Direktoratet for byggkvalitet (DiBK), kjørt flere prosjekter hos SP Fire Research (SP) for å undersøke forhold rundt brann i elektriske kjøretøy og metoder for brann­slokking. Pt. foreligger det ingen spesielle myndighetskrav til bygninger og garasjeanlegg relatert til elbiler og parkering av elbiler, annet enn at el-anleggene skal være dimensjonert for slik bruk. Det er heller ingen konkrete planer om å innføre særskilte branntiltak utover det som allerede gjelder for parkering av biler. Dette selv om det i etterkant av p-husbrannen i Stavanger vil være fornuftig å diskutere sprinkleranlegg ifm. parkeringshus/-anlegg.

Brannårsaksstatistikken viser at elektrisk årsak og feil bruk av elektrisk anlegg til sammen utgjør den hyppigste brannårsaken til bygningsbranner i Norge. Lading av elbil gir varig høy belastning, gjerne høyere enn det el-anlegget er dimensjonert for. Svakheter kan føre til varmgang og fare for brann. Potensielle årsaker til brann kan eksempelvis være varmgang ved for dårlig overføringskapasitet eller serielysbue på grunn av feil kobling eller farlige spenninger på grunn av feil i anlegget.

NEK 400:2018 er en normsamling utarbeidet av Norsk Elektroteknisk Komite (NEK). Den inneholder grunnleggende krav til elektriske lavspenningsinstallasjoner. Viktigst for elbil er delnormen 722 fra 2018 som definerer krav til forsyning og uttak for lading, herunder følgende:

• Modus på ladeutstyret.
• Jordfeilbryter.
• Samtidighetsfaktor.
• Periodisk kontroll.
• Ytre påvirkning.
• Overspenningsvern.

NEK 400:2018 med delnorm 722 gjelder for nye el-installasjoner, men har ikke tilbakevirkende kraft for anlegg fra før denne ble innført. Det elektriske anlegget som benyttes til lading må uansett være i god stand. Gode ladeløsninger er derfor avgjørende for å holde risikoen på et minimum;

– Strømuttaket må tåle ladestrømmen som benyttes, og bør ha tilførselskabel som går direkte fra sikringsskapet, uten avgreninger og koblinger underveis. En vanlig husholdningskontakt kan ta skade hvis den over tid brukes til lading.

– Allment tilgjengelige ladeuttak skal være Type 2-kontakt.

• Strømuttaket som brukes til lading skal ha riktig overlastvern og jordfeilvern.
• Ukentlig visuell sjekk av ladesystem og ladekontakter.
• Skjøteledning skal ikke benyttes.
• Ladestasjon skal årlig gjennomgås av kompetent el-fagperson.
• Ladestasjon skal ha beskyttelse mot skade/påkjørsel.
• Lading på vanlig stikkontakt (Schuko) er lovlig ved privat bruk, men skal være beskyttet med et overspenningsvern og jordfeilbryter, samt dedikert kurs.
• Ved montering av nytt ladepunkt i eksisterende frittliggende garasje kan dette monteres på eksisterende kurs, med noen forbehold.

En fulltanket bensin-/dieselbil og en elbil inneholder samme mengde energi. En rapport ved SP Fire Research, utgitt i februar 2017, samt lignende rapport 2020 og reelle hendelser, viser at batteripakken i en overtent elbil ikke begynte å brenne. Altså vil en brann i en elbil som oftest være mindre voldsom og mindre omfattende enn en brann i en bensin-/dieselbil. Brannen kunne dermed slokkes med samme innsatsmetode og tidsforbruk som en brann i en konvensjonell bensin-/dieselbil. For batterier som har produksjonsfeil, eksterne skader, eksponeres for vedvarende varmelast eller utsettes for overlading kan det oppstå thermal runaway. Med dette menes en selvdrevet elektrokjemisk varme­utvikling inne i bilbatteriet, og innebærer branner som er svært vanskelige å slokke. I utgangspunktet er det kun kjøling, for å forhindre spredning til neste battericelle som er medisinen mot slike branner. Følgelig tilrådes det at lading av elbiler i fellesgarasjer plasseres så nært utkjørsel som mulig, i de tilfellene hvor det kun installeres noen få ladepunkter. Inntil 50 meter er normalt uproblematisk.

Moderne biler blir større, både bredere og høyere. Parkeringsarealet er normalt identisk som tidligere, følgelig står bilene tettere enn før. Mer bruk av plast og kompositt medfører at lettantennelige stoffer er mer tilgjengelige for antennelse og bidrag til brann. Kombinert med fysisk større biler og mindre avstand mellom bilene medfører dette potensielt raskere brannspredning fra en bil til en annen, samt at hver bil brenner mer voldsomt enn tidligere. Derav vil noe bredere parkeringsplasser være et kompenserende tiltak.

I de fleste parkeringshus og garasjeanlegg kan det legges til grunn at fungerende biler er kjørt for egen maskin til parkeringen og deretter parkert, hvilket normalt ikke innebærer skadet batteri og følgelig at risikoen ikke er forhøyet.

Rutiner og dokumentasjon for elbilparkering og lading i fellesgarasjer må implementeres i virksom­hetens HMS- og brannvernarbeid.

Skrevet av: Andreas Tungvåg, avdelingsleder brann