Kan vi stole på kommuneplanens arealdel?

30.01 2018
Mens vi venter på at forslaget til ny arealdel til kommuneplanen (KPA) skal vedtas, har Bergen kommune bestemt at gjeldende arealdel (KPA 2010) i visse tilfeller likevel ikke skal gjelde. Nå styres byens arealpolitikk etter et prinsippvedtak som ikke har vært på offentlig høring.

Av Arne Christian Landsvik og Unn Hovda

Utgangspunktet for detaljregulering i plan- og bygningsloven er at slike planer skal følge opp hovedtrekk og rammer i kommuneplanens arealdel. Alle har rett til å fremme forslag om detaljregulering og forslagsstiller har en berettiget forventning om å få behandlet sitt forslag så lenge det er i tråd med gjeldende kommuneplan jfr. pbl. jf. §12-3. Videre er normalordningen at kommunen som planmyndighet godkjenner private reguleringsplanforslag som er i tråd med kommuneplanens arealdel (KPA).

På tross av dette klare utgangspunktet har det likevel fremkommet den senere tid at Bergen kommune har valgt å stanse en rekke planprosesser som er i tråd med KPA 2010, men som er i strid med forslaget til ny KPA som nå har vært på høring.

Problemstillingen blir da om kommunen som planmyndighet kan velge å se bort fra gjeldende KPA.

Det følger av pbl. § 11- 6 at den eksisterende arealdel skal gjelde inntil den nye blir vedtatt. Da kommuneplanens arealdel normalt rulleres hvert fjerde år eller sjeldnere, begrenser dette planmyndighetens mulighet til å ta raske grep for å korrigere kursen der gjeldende KPA gir en uønsket utvikling av arealene innenfor kommunen.

Bergen kommune vedtok i september 2016 et strategisk temakart som viser en grovmasket framstilling av ønsket arealutvikling i kommunen frem mot 2030. Kartet var forankret i kommunen sin skjerpede fortettingsstrategi som var nedfelt i kommuneplanens samfunnsdel (vedtatt juni 2015). Konsekvensen av en slik styrket fortettingsstrategi vil bli at nye utbyggingsprosjekter som bidrar til fortsatt byspredning, og en økning i transportutslipp (personbiltrafikk), ikke vil bli godkjent. Dette temakartet har ingen rettsvirkninger, men gir føringer for det videre arbeidet med forslag til rullering av kommuneplanens arealdel.

I juni 2017 strammet Bergen kommune inn sin praksis for hvilke planinitiativ de ville fremme til behandling. Bystyret vedtok da at reguleringsplanforslag som er i tråd med KPA 2010, men avviker fra føringene i kommuneplanens samfunnsdel og strategisk temakart, likevel vil kunne bli avvist dersom de ikke bidrar til å oppnå de overordnede målene for byutviklingen.

I saksfremstillingen fremgikk det at kommunen erkjente at det var flere hensyn som tilsa at et reguleringsplanforslag som innholdsmessig holder seg innenfor KPA 2010 sine rammer bør bli behandlet med et positivt utfall.

På tross av disse mothensynene valgte kommunen at KPA 2010 skal vike for strategisk temakart. Begrunnelsen var at kommunen i kraft av sin planmyndighet når som helst kan endre eller oppheve gjeldende planvedtak etter pbl § 12-14 til skade for berørte parter, uten at kommunen vil pådra seg et erstatningsansvar.

Selv om kommunen som øverste planmyndighet i utgangspunktet står fritt til å avslå ethvert planforslag kan det stilles spørsmål ved en slik løsning. Kommuneplanens arealdel kan bare vedtas av bystyret etter en omfattende høringsprosess i tråd med plan- og bygningslovens krav til saksbehandling. Dette bidrar også til å sikre dens autoritet som uttrykk for den øverste politiske vilje for arealbruken i kommunen.

Ved å velge en hybridordning hvor kommunens egen arealdel skal kunne vike for et politisk prinsippvedtak der prosessen ikke åpner for videre medvirkning, undergraves tilliten til arealdelen som institutt. For å skape forutberegnelighet i planprosessene burde kommunen i sin arealplanlegging kun benytte seg av planvedtak i medhold av plan- og bygningsloven i stedet for politiske prinsippvedtak som ikke er like tilgjengelige som en endelig vedtatt plan. Ved kun å benytte planverktøyet i plan og bygningsloven vil også kommunen i større grad oppmuntres til bedre framdrift i prosessen med å få vedtatt ny arealdel til kommuneplanen.

Som ledd i regjeringens arbeid med å effektivisere planprosessene har administrasjonen i kommunen nå også mulighet til å stanse private planinitiativ allerede ved oppstartsmøtet dersom det etter deres oppfatning ikke bør føre frem.

Ved anvendelse av de nye reglene legger planavdelingen i Bergen kommune det nevnte prinsippvedtaket av juni 2017 til grunn. Dette medfører at kommunen kan nekte igangsetting av planinitiativ som er i tråd med KPA 2010, dersom det er i strid med nevnte strategisk temakart. Dette kompliserer prosessen med å utvikle eiendommer i Bergen kommune.

I tiden frem til forslaget til ny KPA blir vedtatt, må man derfor være oppmerksom på at KPA 2010 ikke gir det hele svaret på hvilke planinitiativ som vil bli vedtatt fremmet for høring og offentlig ettersyn i Bergen kommune.