Forenkling av regler for skadde og bevaringsverdige bygg

16.05 2017
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har fremmet forslag om endring av reglene for skadde og bevaringsverdige bygg.

Arne Christian Landsvik og Kari Seglem Larsen

Forslaget lemper på kommunens adgang til å pålegge utbedring av bevaringsverdige bygg og forenkler saksbehandlingsregler for bygg som er skadet etter brann, naturskade og ulykke.

Forslaget om endring av reglene for skadde og bevaringsverdige bygg er en del av arbeidet med å forenkle og tydeliggjøre reglene for tiltak på eksisterende byggverk. Bakgrunnen for forslaget er at eksisterende regelverk medfører risiko for uforutsigbarhet og forskjellsbehandling i byggesaksbehandlingen og i kommunens skjønnsmessige vurdering.

Etter saksforskriften § 19-5 første ledd har kommunene i dag myndighet til å rette pålegg om nødvendig utbedring av bygning med høy bevaringsverdi når forfall eller skade vil føre til at bygningen forfaller. Pålegg kan gis for bygninger som er gitt bevaringsstatus i plan eller bygninger som etter kommunens skjønnsmessige vurdering anses som bevaringsverdige med høy bevaringsverdi. Det er dermed en betydelig skjønnsmessig vurdering som skal foretas fra kommunens side, samtidig som pålegg kan være inngripende og kostbare for byggeier.

Departementet foreslår nå å fjerne kommunenes adgang til å gi pålegg om utbedring av bevaringsverdige bygg etter en skjønnsmessig vurdering, slik at det kun kan gis til bygninger som er gitt bevaringsstatus i plan. Etter departementets syn vil en åpen og demokratisk planprosess gi det beste grunnlaget for å avklare et byggs bevaringsverdi. Endringen vil også gi økt forutberegnelighet for byggeier.

I dag er riving av bygning, konstruksjon og anlegg søknadspliktig på lik linje med eksempelvis oppføring av ny bygning. Etter akutte hendelser som brann er det viktig å raskt gjennomføre sikringstiltak for å hindre at bygget blir ytterligere skadet eller utgjør skade for omgivelse for øvrig. Da sikringstiltak ofte er søknadspliktige fører eksisterende regelverk til at man må avvente utarbeidelse og godkjennelse av søknad før man kan gjennomføre nødvendige sikringstiltak, eksempelvis riving av bygget. I tillegg til økt skaderisiko, kan skadene også i mellomtiden utvikle seg slik at de blir uopprettelige og bygget må rives. Det er også stor variasjon mellom kommunene for hvilke sikringstiltak som anses å utløse søknadsplikt. Etter departementets syn er krav om søknad for slike tiltak i de fleste tilfeller urimelig og lite formålstjenlig.

Det er i høringsnotatet vist til at forsikringsbransjen opplever uforutsigbar og ulik byggesaksbehandling i de enkelte kommuner, hvilket medfører unødige tilleggskostnader både for byggeiere som er rammet av den akutte hendelsen og samfunnet for øvrig. Det er også avgjørende å raskt iverksette tiltak for å begrense skadeomfang og -risiko. Endringene tar derfor sikte på enklere og raskere fremdrift i saksbehandlingen av slike akutte skader.

Det er foreslått følgende endringer ved akutte hendelser som brann, naturskade og ulykke:

  • Unntak for søknadsplikt for angitte nødvendige sikringstiltak for å hindre at det oppstår ytterligere skade på byggverket eller fare for skade på person, eiendom eller miljø. Det videre presisert hvilke sikringstiltak som kan gjennomføres uten søknad.
  • Unntak fra krav om nabovarsel ved søknad om riving av ruiner etter brann, naturskade eller ulykke
  • Krav om at forhåndskonferanse skal avholdes innen 3 dager.

Høringsfrist for endringene er satt til 9. juni i år. Endringene skal etter planen tre i kraft 1. juli 2017